Beskrivelse av attraksjonen
I Moskva dukket Shabolovka -gaten opp på 1700 -tallet. Historien er knyttet til landsbyen Shabolovo nær Moskva og veien til den, langs hvilken folk gradvis begynte å bosette seg på slutten av forrige århundre. Omtrent samtidig ble Church of the Life-Giving Trinity bygget på Shabolovka.
Grunnleggelsen av templet fant sted i 1698, og konstruksjonen ble fullført året etter. Den første kirken var laget av tre og ble reist på et sted som tilhørte Danilovsky -klosteret, og det ble også arrangert en kirkegård ved templet.
Bare tjue år senere ble det tatt en beslutning om å bygge bygningen på nytt, ettersom antallet sognebarn økte betydelig. Dermed dukket det opp et sidealter i templet, innviet til ære for beskyttelse av de aller helligste Theotokos. Etter omtrent to tiår til begynte sognebarn å vurdere kirken sin forfallen og begjærte erkebiskopen i Moskva og Vladimir Joseph om å bygge en ny steinbygning for treenighetskirken. Deres forespørsel ble imøtekommet, og den gamle bygningen ble demontert, og i stedet i 1745-1747 ble en annen bygget, laget av stein. Templet ble innviet i 1747, men arbeidet med det, hovedsakelig med landskapsarbeid og interiørdekorasjon, fortsatte til 1790.
Det tok veldig lite tid, og i 1827 bestemte sognebarna igjen at kirken måtte renoveres. Samlingen av donasjoner ble startet, den berømte arkitekten Nikolai Kozlovsky utviklet et prosjekt for bygging av to nye sidekapeller på stedet for det lille klokketårnet. Metropolitan Filaret i Moskva ga imidlertid tillatelse for gjenoppbyggingen av kirken først i 1840, og tre år senere innviet han den renoverte kirken. Den neste utvidelsen av templet fant sted på slutten av 1800 -tallet og skjedde i henhold til et prosjekt utarbeidet av arkitekten Nikolai Nikitin og under oppsyn av sin kollega Mikhail Ivanov.
På 30 -tallet av forrige århundre ble templet stengt, og bygningen, uten telt og toppen av klokketårnet, fungerte som en klubb. På 90 -tallet ble bygningen returnert til den russisk -ortodokse kirken, menighetsmedlemmer deltok ikke mindre aktivt enn forgjengerne i restaureringen av kirken.