Beskrivelse av attraksjonen
Den imponerende bygningen står på en bybakke midt på et grønt torg. Det er et arkitektonisk monument og et historisk monument. Kirken ligner et gammelt gresk tempel i form. Det ble bygget i henhold til kanonene i russisk klassisisme.
1848 - året for byggingen av bygningen. Dette følger av påskriften på sikkerhetstavlen. Men historikere har etablert en mer nøyaktig dato - 1844.
Det er en rektangulær struktur omgitt av førtifire massive søyler laget av kalkstein av sarmatisk opprinnelse. Vertikale riller skjærer gjennom søylenes overflate, og derfor oppfattes bygningen som mer edel og slank. Tidligere var det en trekirke bygget i navnet Peter og Paul i 1792. Det ble bygget av grekerne fra Anatolia, som bodde i en koloni i Sevastopol.
På begynnelsen av det nittende århundre begynte kirken å forverres. Og sjefen for Svartehavsflåten Lazarev M. P. i 1838 tok han til St. Petersburg et nytt prosjekt av Peter og Paul -kirken. Admiralen brydde seg mye om forbedringen av byen, så han tok personlig opp et nytt prosjekt. Ingeniør V. A. Rulev utførte alle beregningene og presenterte en ny modell for St. Petersburg.
1840 - datoen for byggestart. Arbeidet ble utført i fire år. Da de var ferdige, hadde statuer av Peter og Paulus i naturlig størrelse, levert av marmor, blitt levert fra Italia. De ble plassert i nisjer ved hovedinngangen. Statuene var kopier av verkene til den italienske billedhuggeren Thorvaldsen. De ble laget av Fernando Pellichio, verkene til den samme mesteren er på grevens brygge.
Kirkens skjebne var ikke lett. Tjenestene fortsatte i forsvarets første dager. Men i august 1855 ble klokkene brutt, klokketårnet ble ødelagt, og et brudd dukket opp i taket fra fiendens kjerne. Bygningen brant ned i september. Bare klokketårnet forble intakt. Først etter restaureringsarbeid i 1887-1888 ble kirkens utseende restaurert.
I sovjetiske tider huset bygningen statsarkivet i Sevastopol. Under den store patriotiske krigen ødela tyskerne noen av delene, men i 1946 ble restaureringsarbeidet fullført.
I etterkrigsårene lå det lokale dramateateret her. Teaterpersonalet var lite, men forberedte flere verdige forestillinger. Tre eller fire forestillinger ble holdt på helligdager og helger. Skuespillerne var glade for å bringe kunsten sin til innbyggerne i byen. Siden 1950 har bygningen vært okkupert av Kulturhuset.
