Beskrivelse av attraksjonen
Det vitenskapelige minnesmuseet i N. E. Zhukovsky er et museum dedikert til livet og vitenskapelige virksomheten til den russiske vitenskapsmannen, mekanikeren og matematikeren, en av grunnleggerne av luftfart - professor Nikolai Yegorovich Zhukovsky. Museet ble opprettet i 1947 og åpnet i januar 1956. Det ligger på Radio Street.
Herregården der museet ligger, består av to deler. En av delene er 100 år gammel, og den andre er 200 år gammel. Bygningen er et historisk monument. Professor Zhukovsky fra 1915 til 1920 jobbet i denne bygningen. Det var i denne bygningen Central Aerohydrodynamic Institute, den berømte TsAGI, opprettet i 1918, begynte arbeidet.
Inngangen til museet ligger på gårdsplassen til bygningen. Foran inngangen i 1958 ble en byste av N. E. Zhukovsky installert, laget av bronse. Forfatteren av monumentet er billedhuggeren G. Neroda. På sokkelen står Zhukovskys ordspråk "En mann vil fly og stole ikke på styrken i musklene, men på sinnets styrke." En minneplakett er installert på veggen i bygningen.
Grunnlaget for museumsutstillingen ble dannet av det rikeste personlige fondet til professor Zhukovsky. Den inneholder over 1200 vitenskapelige og biografiske dokumenter. Dokumenter og utstillinger fra museets utstilling gjenspeiler livet og vitenskapelige aktivitetene til forskeren selv og hans nærmeste krets, hans studenter og tilhengere.
Fem utstillinger av museet ligger i fem haller. Den første utstillingen er "Vitenskapelig biografi om Zhukovsky" (til 1918). Den andre er "Vitenskapelig og eksperimentell base i Russland, opprettet av N. Ye. Zhukovsky". Den tredje er "Opprettelsen av TsAGI og årene med arbeidet fra 1918 til 1937". Den fjerde utstillingen er dedikert til arbeidet til TsAGI i førkrigsårene og årene med den store patriotiske krigen. Den femte utstillingen er "Aviation Science and Technology. The Epoch of Jet Aviation Development".
Zhukovskys studenter deltok i opprettelsen av museet: A. N. Tupolev, K. A. Ushakov, A. A. Arkhangelsky, G. Kh. Sabinin, samt akademikere M. V. Keldysh og S. A. Khristianovich.
