Beskrivelse av attraksjonen
Kazan Skete, innviet til ære for Kazan -ikonet for Guds mor, ligger på øya Konevets, som ligger i den sørvestlige delen av Lake Ladoga. Lengden på øya overstiger ikke 8 km, med en bredde på 3 km. Fødselen til Theotokos-klosteret står noe fjernt fra de fleste klosterbygningene, i den sentrale delen av øya på det høyeste punktet, det såkalte Holy Mountain, hvis høyeste høyde når 34 m.
Byggingen av Kazan Skete dateres tilbake til perioden 1794 til 1796. Byggeprosessen skjedde under rektoren for The Fødsel av Theotokos -klosteret, far Adrian, som tiltrådte i 1790 etter ordre fra Metropolitan Gabriel fra byen St. Petersburg. Det er kjent at munken Arseny, som var grunnleggeren av templet i navnet til Jomfruens fødsel, bodde på det hellige fjellet i 3 år i full ensomhet. Far Adrian var også tilbøyelig til et tilbaketrukket liv mens han holdt en streng faste. Han bestemte seg for å dra til St. Petersburg og ba Metropolitan Gabriel om tillatelse til å bygge en kirke til ære for Kazan -ikonet for Guds mor. Det ble besluttet å navngi sketen i navnet på ikonet til Kazan Guds mor på grunn av Guds mors utseende under far Arsenys liv, til etterfølgeren til Arseny, så vel som til en eldste ved navn Joachim, som skjedde bare på Det hellige fjellet.
I midten av 1794 begynte byggingen av eremitaget. For dette begynte en mursteinfabrikk sitt arbeid i nærheten av Det hellige fjellet, og ga det nødvendige materialet for arbeidet. Byggingen av templet tok bare to år, inkludert byggingen av et klokketårn og seks brorceller. Innvielsen av templet fant sted sommeren 13. juni 1796. Fader Thaddeus ble innbygger i den nye sketen, som bodde her til 1799, hvoretter han ble begravet på østsiden av kirken. I 1817 ble tretakene i templet byttet ut, og bygningene ble gjenoppbygd.
Lengden på tempelbygningen var 18 m, bredde - 7 m. Tempelets bryllup er laget i form av en liten løkekuppel. Fra øst er det alterapser, fra vest - et etasjes klokketårn med syv klokker. Vekten til den største klokken nådde 738 kg, den gjennomsnittlige - ca 245 kg. En av klokkene ble donert til templet av kjøpmann Tselibeev, og flere klokker ble donert av den velstående og edle kjøpmann F. Nablikov. Når det gjelder stilistisk løsning av templet, ble det i større grad bygget i tradisjonene til gammel russisk tempelarkitektur med noen trekk fra barokken fra 1700 -tallet. De indre veggene i kirken, klokketårnet og templet er helt hvitkalkede; dessuten har templet praktisk talt ingen spesielle dekorasjoner.
Rundt kirkebygningen til Kazan Skete er det klosterbygninger, som danner et stort rektangel langs sketens omkrets med en lengde på 44 m og en bredde på 30 m. Det var i disse bygningene at ikke bare klosterceller en gang var ligger, men også mange boder og et romslig refitorium.
I den varme årstiden brukte munkene på sketen tiden sin på å jobbe i hagen, og høstet også ved til fyringssesongen. På høsten ble de dyrkede avlingene høstet, og grønnsaker ble høstet. Den kalde årstiden gikk for innbyggerne i skete for håndverk. Hvis brødrene hadde tid, ble det oftest brukt på å lese patristiske bøker eller evangeliet. I følge tradisjonene til Kazan -sketen, måtte munkene leve selvstendig og forsyne seg med alt de trengte. Maten måtte nødvendigvis være mager, uten melk og fisk, og besto av grønnsaker med brød, vegetabilsk olje og frøjuice. I templet ble lesningen av Psalter nødvendigvis holdt for å minnes sketens velgjører.
I dag gjenopplives livet igjen i Kazan -sketen. Det er verdt å merke seg at nå bor hieromonk far Varakiel, som kom til denne regionen fra Baalam. For ikke å forstyrre hans fred, er det ikke tillatt å gå inn i den indre delen av sketen uten å motta en spesiell velsignelse.
Ikke langt fra Kazan skete er det en sti som går langs Det hellige fjellet og ender ved skogkanten. Herfra er det en sti som fører til en tett del av granskogen, hvoretter den går ned. En gang var det en trapp, men nå kan du bare se ødelagte steinblokker.
