Beskrivelse av attraksjonen
Et av de godt bevarte templene for øyeblikket er Church of the Holy Great Martyr Mina - en liten ortodoks kirke i byen Staraya Russa. Templet ligger i den sørlige delen av byen, relativt langt fra sentrum, i krysset mellom Pisatelsky Lane og Georgievskaya Street. Ved siden av templet ligger St. George-kirken, samt House-Museum oppkalt etter Dostojevskij F. M.
Datoen for byggingen av templet til den store martyren Mina er fremdeles ikke kjent med sikkerhet, fordi dette monumentet ikke er oppført i krønikekildene. Den første omtale av kirken var en oppføring i Skriveren, som understreker antikken til denne strukturen. I følge uttalelsene til den lokale historikeren MIPolyansky, som dateres tilbake til 1885, kan vi si at ved måten kirkeveggene ble lagt, kan man konkludere med at templet er antikken, og henvise det til den eldste representanten for den ortodokse troen i Staraya Russa. Det kan sies med stor tillit at tempelet til den store martyren Mina eksisterte lenge før trøbbelens tid i Russland, men det er ikke kjent nøyaktig i hvilken tidsperiode det ble reist, fordi selv moderne arkitekter og historikere synes det er vanskelig å svar på dette spørsmålet. Noen tror at templet ble bygget på 1100 -tallet, men de fleste historikere er tilbøyelige til å tro at dette er en senere representant for arkitekturen. I følge den offisielle etterkrigstidslisten over arkitektoniske monumenter i Novgorod-regionen, daterer Mina-tempelet seg tilbake til 1371.
En vanskelig skjebne ventet kirken. I løpet av årene med den svenske okkupasjonen ble den brutalt plyndret. I Skriftboken fra 1624 nevnes det at templet var tomt, og dets vegger ble ødelagt av svenskene. I løpet av 1650 -årene ble kirken restaurert med pengene fra Iversky -klosteret, hvoretter den ble revidert i 1751. Det var et stort prestegjeld i templet: i tillegg til byhus ble 16 landsbyer tildelt, som lå på begge bredden av Porus. I 1832 gikk soknet ned til bare fem landsbyer til Frelserens prestegjeld dukket opp. Samme år ble sognebarn fra Dimitrievskaya og Ascension Churches tildelt prestegjeldet til Minas tempel. I 1874 ble templet varmt, hvoretter det ble pusset og kalket.
Kirken er en stor struktur, bygget i form av en kube med en forlenget apsis og fire indre firkantede søyler som tilsvarer de smale skulderbladene på fasadene. Kor ligger på vestsiden. Siden byggingen av templet har det blitt bygget en lav underkirke. I templet, som ligger i andre etasje, kunne man klatre på verandaen fra vest- og nordsiden, og en liten passasje fra nord førte direkte til underkirken.
Bygningen av kirken kjennetegnes av spesielt tykke vegger, hvis bredde nådde 1, 3 m. Ytterveggene er delt med kniver, som er forbundet i den øvre delen med halvsirkler. Til dags dato har innredningen i form av en løper, buer og kantstein blitt godt bevart. Dekorasjonen av apsisen er laget i form av en bue laget av ruller. Tempelfundamentet består av flere rader med steinblokker samt flere rader med kalkstein; i den forbindende delen av krysset mellom fundamentet og veggene er det en sokkel, hvis bredde når 40 cm.
Vinduets åpninger i templet var plassert i tre nivåer, selv om de etter en stund var noe hugget. Vinduene er smale, massive, med en liten overkant og litt innfelt i en nisje med en halvsirkelformet ende. Dekoren på zakomarene er laget med friser. På de vestlige og nordlige fasadene er det innsatte steinplater som utførte en beskyttende funksjon i antikken.
I 1874 ble et tre klokketårn i "russisk stil" som etterlignet gamle dager reist nær kirken. Den var dekket med planker og malt grønn med oljemaling. Klokketårnet hadde fire bjeller.
Etter slutten av oktoberrevolusjonen ble templet operativt, men i 1937 ble det stengt og ble eiendommen til bystyret. Under den store patriotiske krigen ble kirken alvorlig skadet, og et stort hull dukket opp i alterhvelvet, et stort antall sprekker, alle trekomponentene i kirken gikk tapt.
Gjennom hele sin eksistens har Minas kirke gjennomgått et stort antall restaureringsarbeider, men i dag er templet stengt for sognebarn.
