Beskrivelse av attraksjonen
Fontenen, som ligger foran Baba Hyumayun-porten til Topkapi-palasset, ble bygget i 1728-1729 etter ordre fra Ahmed III, den reformistiske sultanen fra "tulipantiden", på stedet for den bysantinske Perayton-fontenen. Dette arkitektoniske mesterverket ble reist i ottomansk barokkstil og understreker godt den europeiske innflytelsen på klassisk osmannisk arkitektur. Fontenen til Sultan Ahmed III lå opprinnelig på Uskudar -plassen overfor brygga. Denne uvanlige bygningen med gaveltak dekker et område på 10x10 meter. Den ble bygget på kysten slik at reisende som seilte langs Bosporos kunne slukke tørsten. Tidligere, på religiøse høytider, så vel som på Ramadan -dager, ble sherbet distribuert gratis til byens innbyggere ved fontenens vegger.
På hovedfasaden til bygningen kan du lese formaningen til Ahmed III: "Be for Khan Ahmed og drikk dette vannet etter å ha bedt dine bønner." Fontenen til Sultan Ahmed III har blitt flyttet til sin nåværende beliggenhet som et resultat av renoveringer. Strukturen med et prisme-formet basseng i midten med åtte ansikter består av sebiler (veldedige fontener) og sidefontener plassert i hjørnene. Hovedstrukturen er installert på en plattform med en totrinns stige. Designet er svært estetisk tiltalende takket være arkitektoniske elementer som plantemotiver, muqarnaser (konveks etterbehandling), baldakiner, nisjer og grenser. I tillegg er medaljonger med påskriften "Mashallah" og motiver som viser lange grasiøse vaser med blomsterbuketter en indikator på høy kunstnerisk dyktighet. Tretaket på fontenen er dekket med bly, som beskytter hoveddelen av strukturen mot virkninger av sollys og andre miljøfaktorer. Små kupler ligger over fontenen, og ornamenter på tre gesimser gir taket en kunstnerisk verdi. De grasiøse hvelvene, vakkert dekorert med fliser, originale relieffer og et hengslet tak gir bygningen en uvanlig skjønnhet og letthet. Stelen til fontenen og agnene til Sultan Ahmed III som ligger over fontenen, laget av massiv marmor, var eiendommen til Sultan Ahmed III, Grand Vizier Damad Ibrahim og Pasha Nevsehirli. De ble malt med Sulusi -manus og ble nevnt mer enn én gang av kjente poeter på den tiden, for eksempel Shakir, Nadim og Rahim.
I dag ligger fontenen i veikrysset mellom de tett befolkede gatene Pashalimani og Hakimieti Millie, og kalles med rette en av de vakreste fontene i Istanbul.
