Beskrivelse av attraksjonen
Høyden på kirken i navnet på Den hellige treenighet når nesten tretti meter. Kirken ble bygget på en kunstig fylt ås, som er forsterket med en støttemur av steinblokker fra nord og vest. I følge beskrivelsene så templet ut som et rektangulært prisme, hvert ansikt endte med en zakomara. På halve høyden ble takteltet avbrutt av et sylindrisk belte, som var omgitt av åtte små kokoshnikker med innsatte halvcirkelformede vinduer. Denne sylindriske delen var dekket med et pyramidetak toppet med en trommel og en valmue-bolle. Denne bygningen kopierer de gamle russiske bygningene.
Innvendig var kirkens vegger dekorert med veggmalerier, gulvene var lagt ut av hvite steinfliser, den utskårne ikonostasen, med søyler bestående av fem etasjer, var dekket med forgylning. I templet var det mer enn seksti ikoner av betydelig størrelse. Det ikke-laget bildet av Frelseren, laget av munken Nikon, den fremtidige patriarken, ble holdt i alteret. I dag kan man bare gjette om templets tidligere prakt.
På den sørlige veggen av templet bak de høyre kliros i 1838, ble det identifisert et bronse -relikvie over relikviene til munken Eleazar fra Anzersk. Helligdommen var sølvbelagt og hadde forgylte dekorasjoner. Det ble installert med midler levert av hieromonk fra Novgorod Yuriev kloster - Arseny. En baldakin ble definert over helligdommen, som så ut som et telt på fire utskårne trekolonner. Ni utskårne, forgylte kors stod rundt. Over helligdommen var et ikon for munken Eleazar, høyden som var 170 centimeter. Munkenes nimbus og klær var dekket med gull- og sølvbroderi med gnister og rhinestones, utskårne, forgylte bilder av keruber ble plassert i hjørnene av ikonet.
Fragmenter av et maleri som viser munken Eleazar har blitt bevart på veggen i templet på sørsiden. Det er en antagelse om at hans hellige relikvier fortsatt er gjemt i templet. Litt vest for helgenhelligdommen var Tikhvin -ikonet for de aller helligste Theotokos, henrettet på en sypressbrett. Bildet ble dekorert med en jaget sølv -riza med en forgylt krone og inskripsjoner.
Kor ble definert på veggen av templet fra vestsiden, som inngangen ble utført fra andre etasje i cellebygningen. Det var mulig å passere fra nedre etasje i templet til koret ved en vindeltrapp i tre.
I sovjettiden ble kirken gjenoppbygd og var uten tilsyn i lang tid. Ikonostasen, kirkeutstyr og kreft fra munken Eleazar gikk tapt, veggmalerier ble ødelagt, varmesystemer ble ødelagt, samt trekonstruksjonene til dør- og vindusåpninger og gulv. Siden 1994 har det blitt utført nødarbeid i templet.
I dag er inngangen til templet på nordsiden. Imidlertid var det også en annen inngang - den vestlige - gjennom verandaen. Nå på dette stedet - en fiasko. Dørene i veggen på verandaen på østsiden førte til sommeren Holy Trinity Church, i den vestlige veggen - til sakristiet og bodet. Det var en egen inngang til 1600 -tallets refektor med et kapell til ære for munken Michael Malein. Dørene åpnet seg inn i et hvelvet rom. Veggene var dekorert med malerier med blomsterpynt. I den østlige delen av refektoren var det en vinterkirke i navnet Mikhail Malein. Ikonostasen er en-lags, blå med forgylling. Ikonostasen inneholdt 15 ikoner. Det ble satt opp en komfyr i det nordvestlige hjørnet. Abbedens kamre lå i andre etasje. Et oktaedrisk klokketårn med syv klokker ble lagt til i refektoren, eller rettere sagt til den vestlige delen. De største klokkene veide 20-30 poder. Klokkene bærer påskrifter på tysk.
