Beskrivelse av attraksjonen
Znamensky -klosteret i byen Irkutsk er et av de eldste klostrene i Sibir. Byggingen av klosteret, innviet til ære for Theotokos 'tegn, begynte i henhold til et brev gitt av Metropolitan Pavel i Sibir og Tobolsk i 1689. Det ble besluttet å bygge kirken nær Irkutsk fengsel, på høyre bredd av Angara -elven ved munningen av Ida -elven (nå Ushakovka -elven). Arrangøren og lederen av byggearbeidet var en lokal innbygger Vlas Sidorov. Takket være hans innsats ble den første trekirken i 1693 reist, som ikke bare var et kloster, men også et sognekirke.
Trekirker forfalt raskt. Derfor ble det i 1757 lagt en steinkirke til ære for Guds mors tegn. Templet ble bygget med midler donert av Irkutsk -kjøpmann Ivan Bechevin. Klosteret tok lang tid å bygge. Sidealterne ble konsekvent fullført og innviet fra 1762 til 1794. I 1797 ble abbedens bygning bygget, og i 1858 ble andre etasje lagt til. Byggingen av klosterceller langs nordsiden av klosteret i 1818 ble utført av kjøpmann N. S. Chupalov. Det var han som donerte den nødvendige mengden penger som var nødvendig for deres konstruksjon. Det andre tempelet er i navnet St. Demetrius og Tryphon - ble også reist og innviet i 1818.
På slutten av andre halvdel av det nittende århundre. Znamensky -klosteret var en stor økonomisk enhet. I 1872 ble et sykehus for klostre åpnet ved klosteret. I 1889 begynte en eksemplarisk skole for en kvinnelig religiøs skole å operere her. I tillegg jobbet det også et hospice i klosteret, og etter en stund ble det offisielt grunnlagt en skole for jenter som studerte kirkesang, lesing og leseferdighet, menighetsskole og barnehjem for barn.
I 1926 ble Irkutsk -klosteret stengt. Tegnekirken ble en sognekirke. I 1929 fikk han status som bykatedral. I 1936 ble templet stengt, og litt senere var flyreparasjonsverksteder lokalisert i det. I 1945 ble katedralen i skiltet returnert til kirken, hvoretter den igjen ble en katedral.
Livet til klosteret ble gjenopplivet i 1994. I dag, for klosterbygningene, er det bare kirken, de hellige portene, abbedens celler og klostergjerdet som har overlevd.
