Beskrivelse av attraksjonen
Ruinene av den gamle byen Hierapolis, eller "Den hellige by" assosiert med navnet pÄ den hellige apostelen Filipus, ligger omtrent 17 kilometer fra den provinsielle tyrkiske byen Denizli. De ligger pÄ en fjellhÞyde, hvis hÞyde er 350 meter. De fÞrste strukturene dukket opp her i det andre Ärtusen f. Kr. I 190 f. Kr. ble en ny by bygget her av kong Eumenes II av Pergamum. Seksti Är senere ble Hierapolis en del av Romerriket, og i begynnelsen av vÄr tid ble det alvorlig Þdelagt av et jordskjelv. PÄ 60 -tallet av det fÞrste Ärhundre ble byen gjenoppbygd igjen og ble kjent som et feriested. Senere passerte Hierapolis under regjeringen i Byzantium, og var deretter under ledelse av den tyrkiske sultanen. Jordskjelv skjedde ganske ofte her, og i 1534 Þdela et av dem nesten fullstendig byen. Dette stedet ble glemt til slutten av det nittende Ärhundre, da de fÞrste utgravningene begynte her. NÄ ligger ruinene av det gamle Hierapolis pÄ territoriet til det moderne tyrkiske feriestedet Pamukkale og er veldig populÊre blant turister. Her kan du bli kjent med gammel historie og se de arkitektoniske mesterverkene fra den tiden.
En av de viktigste severdighetene i Hierapolis er det gamle teatret som ligger pÄ Ässiden. Bygningen var den tredje stÞrste etter teatrene i Efesos og Aspendos. Konstruksjonen begynte i fÞrste halvdel av 2. Ärhundre, og allerede pÄ 300 -tallet ble strukturen betydelig utvidet. Bygningen ble reist av solide steiner og den totale hÞyden pÄ trinnene er omtrent hundre meter. Femti rader, delt med midtganger i syv sektorer, gir seter for tilskuere. Amfiet er delt inn i to nivÄer og det er buede passasjer pÄ hver side av det. Blant tilskuernes seter, akkurat i midten, er den keiserlige boksen. Teatrets scene ligger i mer enn tre meters hÞyde og er dekorert med flotte stukklister med bilder av Artemis, Apollo, Dionysus. PÄ baksiden av den er det originale basrelieffer og tre rader med sÞyler, mellomrommet mellom dem er opptatt av skulpturer. Basrelieffene skildrer Êrverdige guder og mytologiske helter og er forskjellige i stil fordi de ble laget av dyktige hÄndverkere fra forskjellige epoker. Etter at byggingen var fullfÞrt, kunne teatret romme omtrent ti tusen mennesker. Pamukkale arrangerer juli den internasjonale musikkfestivalen hvert Är med et gammelt teater. Det er sant at nÄ pÄ de 46 radene passer bare omtrent syv tusen tilskuere.
Temple of Apollo ble reist i Hierapolis i det tredje Ärhundre f. Kr. Det var den stÞrste helligdommen i polis, men dessverre, nÄ gjenstÄr bare en bred flertrinnstrapp som fÞrer til foten av templet og en plattform foran strukturen, som er omgitt av en beskyttende vegg. IfÞlge legenden ble templet Þdelagt av et jordskjelv som skjedde pÄ tidspunktet for korsfestelsen av den hellige apostelen Filip.
PÄ sÞrsiden av denne gamle bygningen er det et sted som regnes som bosted for herskeren over liv og dÞd, Pluto, den romerske underverdenens gud. Det er en liten, nesten umerkelig sprekk i bakken, som er omsluttet av en steinkasse. Det antas at de harde og intense dampene og gassene som kommer ut av det er sÄ giftige at fugler og smÄdyr dÞr av dem. Denne egenskapen til denne spalten ble brukt av prestene i antikken for Ä overbevise folk om at de kommuniserer med gudene. Da troende kom for spÄdommer, ba presten guden Apollo om Ä drepe fuglen som bevis pÄ hans styrke og slapp fuglen ut i hulen. Fuglen forgiftet med karbondioksid dÞde, noe som var en bekreftelse pÄ forbindelsen mellom prestene og guddommen. Tidligere var inngangen til Plutos grotte Äpen, men etter en forferdelig tragedie som skjedde med tyske turister, ble inngangen stengt med en jerngrill. Reisende kveles i den hellige nisje, og nÄ er det utilgjengelig for besÞk.
Blant monumentene i Hierapolis som dateres tilbake til romertiden, bÞr Domitians bue bemerkes. Denne majestetiske porten er inngangen til den gamle byen og ble reist i det fÞrste Ärhundre av Julius Frontinus, prokonsul i den anatolske provinsen. Da han passerte dem, befant den reisende seg umiddelbart i den romslige sentrale gaten, som var omtrent 14 meter bred. Gaten krysset hele byen og endte ved den sÞrlige romerske porten, bak hvilken veien begynte til Laodicea. Det er kjent at portene i gammel tid var to-etasjers. I dag kan du beundre den gode bevaringen av fÞrste etasje i et av de to runde tÄrnene, som ble bygget av store steiner og forbundet med tre hÞye buer.
SÄ snart den reisende gÄr gjennom Frontino -porten, ser han til venstre en liten bysantinsk kirke, bygget av tidligere brukte materialer. Et marmoraltar og et skinn av et ikon laget pÄ et stykke marmorplate ble funnet pÄ gulvet i templet. Det antas at kirken var viet til beskytteren av reisende, jomfruen Hodegetria. FÞr inngangen til kirken pleide det Ä vÊre et rektangulÊrt visir, og under det var en tallerken med bildet av Apollo, skytsenguden for byen Hierapolis.
Lengden pÄ hovedgaten i byen, som deler den i to halvdeler, er omtrent lik en kilometer. Gallerier og viktige offentlige bygninger ble bygget pÄ begge sider. Platene i den sentrale delen av hovedgaten dekker fremdeles kanalen som er kantet med smale kalksteinsplater. Det er han som er byens kloakkanlegg. Det er kjent at det tidligere var et badehus foran byportene. Dermed var det mulig Ä komme inn i byen fÞrst etter grundig vask.
Martyrtempelet til Filip ble bygget i Hierapolis pÄ 400 -tallet. Det antas at kirken ble reist pÄ stedet der apostelen dÞde. Templet hadde en Ättekantet form og diameteren var 20 meter. Kirken hadde et sentralt rom der, ifÞlge legenden, graven til St. Philip var plassert, men til dags dato har den ikke blitt funnet. Kuppelen i dette rommet var laget av tre og dekket med bly, mens resten av taket pÄ tempelet var laget av tre. Basen pÄ strukturen er i form av et dobbeltkors. Templet hadde et vakkert kapell og en terrasse med flere rom, hvorav bare ruinene av veggene gjensto. Byen Hierapolis ble flere ganger utsatt for jordskjelv, hvorav det siste nesten fullstendig Þdela martyria -tempelet. Likevel kan den fremdeles sees med den brede trappen utenfor. I Pamukkale arrangeres Festen for St. Philip hver november. Etter attentatet pÄ St. Philip ble byen kjent som Den hellige by, og St. Filipskirken er et av de viktigste pilegrimsstedene for kristne.
I Hierapolis er det en av de stÞrste nekropolene i Lilleasia i tiden med hellenisme, Roma og tidlig kristendom, som nÊrmer seg bymurene fra alle sider. Selv i antikken strÞmmet et stort antall syke til Hierapolis, kjent for sine termiske kilder, i hÄp om helbredelse. Mange av dem, etter Ä ha taklet sykdommen, kom hjem, mens andre som dÞde, ble her for alltid. Dette forklarer den enorme stÞrrelsen pÄ den lokale Nekropolis. I tillegg ble de dÞde i Hierapolis gravlagt i henhold til sine tradisjoner, sÄ kirkegÄrden kjennetegnes ved et ekstraordinÊrt utvalg av gravmonumenter og gravsteiner, blant hvilke det er sarkofager, typisk lykiske graver, familiekrypter, etc. Lengden pÄ nekropolisen er to kilometer, og den er konvensjonelt delt inn i to deler: sÞr og nord. Nekropolisen inneholder meget imponerende gravkonstruksjoner, med et sterkt fundament av steinblokker, buede tak og rester av sÞyler. Noen av begravelsene her er veldig beskjedne, laget av stein, gravene til vanlige. Selv om det er de som overrasker med stÞrrelsen, formen og originaliteten til innredningen. De eldste greske begravelsene er gjort i form av runde barrows, som var vanlige i Anatolia i det andre og fÞrste Ärhundre f. Kr. Det finnes en rekke sarkofager, marmor eller kalkstein, med flate eller gavllokk, med eller uten interessant dekor, satt pÄ steinfundamenter eller gravd ned i bakken. Det er ogsÄ familiekrypter dedikert til flere sarkofager. Av de 1200 begravelsene er rundt 300 utstyrt med epitafier med navnet pÄ den avdÞde, yrket hans, samt omtale av gjerningene han ble kjent for.
Den mest kjente begravelsen av den nordlige nekropolisen er graven til Titus Flavius, ofte kalt den reisendes grav. Det ligger til hÞyre for hovedbyporten. Graven er en rektangulÊr krypt som er montert pÄ en liten sokkel. Den smale dÞrÄpningen er omgitt av en tynn steinkant, og en rosett dorisk frise kranser graven. PÄ 2. og 3. Ärhundre e. Kr. begynte begravelser i form av et hus pÄ et spesielt fundament Ä dukke opp i den Þstlige delen av nekropolisen. De kalles konvensjonelt "The Tomb of a Hero", og de okkuperer et stort omrÄde pÄ kirkegÄrden. Noen av dem har en vindusformet nisje i veggen.
Et av de beste stedene Ä avslutte turen i Hierapolis er det lille museet. Det ligger i en av de stÞrste strukturene i den gamle byen - Roman Bath, bygget i begynnelsen av det andre Ärhundre f. Kr. I dag har massive vegger og buede spenn blitt bevart fra den. Det er en liten, men koselig gÄrdsplass foran inngangen til badene. PÄ begge sider er det omgitt av firkantede salonger, som rom med bassenger en gang var festet til. I tilknytning til bygningene til badene var en palaestra med to store haller i de nordlige og sÞrlige delene, beregnet pÄ gymnastikkÞvelser. Arkeologiske utgravninger pÄ dette stedet er ennÄ ikke fullfÞrt, derfor er de eksakte grensene for hele komplekset av bad med en palestra ennÄ ikke etablert. Museet har ligget her siden 1984.
Utstillingen av museet inneholder mange interessante kunstgjenstander. Samlingene inkluderer smykker, mynter, arkitektoniske fragmenter og sarkofager, men hovedutstillingene er skulpturer og basrelieffer. Her er utstilte gjenstander som ble funnet under utgravninger av gamle byer som Hierapolis, Colosia, Laodicea, Tripolis. Utstillingene gÄr tilbake til forskjellige perioder fra bronsealderen til det osmanske rikets tid. Noen av museets utstillinger ligger rett pÄ gÄrdsplassen. Den Äpne utstillingen inneholder hovedsakelig verk laget av stein og marmor.
