Beskrivelse av attraksjonen
Bir Hakeim -broen, som forbinder Quai Branly og Rue Georges Pompidou, ser uvanlig ut: den har to etasjer. Metrostog kjører i øverste etasje, biler, syklister og gående beveger seg langs underetasjen.
Betyr metrobroen mer eller mindre moderne? Nei, fordi Paris Metro, en av de eldste i verden, ble lansert i 1900 for verdensutstillingen. Den nye transportformen utviklet seg raskt og krevde egen infrastruktur. I 1902 ble det utlyst en konkurranse om en ny bro som skulle erstatte fotgjengeren Passy.
Broen ble bygget under ledelse av Louis Biette. To metallkonstruksjoner, hver med tre spenn, er atskilt med en monumental steinbue dekorert med fire allegoriske statuer - Science and Labor av Jules Coutant, Electricity and Commerce av Jean -Antoine Injalbert. Det øvre nivået, som metrolinjen går langs, hviler på slanke, yndefulle søyler, opplyst av Art Deco -lamper. På broens søyler er det skulpturelle grupper av støpejern av Gustave Michel: sjømenn med det stiliserte våpenskjoldet i Paris og smeder som nagler et skjold med monogrammet "RF" ("Republikken Frankrike").
18. juni 1949, jubileet for motstandsutropet, ble broen omdøpt til ære for forsvaret av Bir Hakeim. I mai-juni 1942 forsvarte franskmennene, under kommando av general Koenig, et lite fort fra Rommels tropper i seksten dager under tøffe forhold. Denne kampen i den libyske ørkenen var den første for styrkene i det kjempende Frankrike og viste de allierte at den franske hæren kunne gjøre sitt i kampen mot riket.
På den ene siden av buen midt på broen er det en nedstigning til den store Swan Island, som den parisiske frihetsgudinnen står på. På den andre er det en plattform med en rytterstatue "Renaissance France" av den danske billedhuggeren Holger Vederkinch. Den uttrykksfulle skulpturen - en jente med et stort sverd på en racerhest - fremstilte først Jeanne d'Arc og ble donert av Danmark til Paris. Byrådet mente Jeanne var for krigførende og nektet gaven. En internasjonal skandale var på gang, men etter intervensjonen fra den danske ambassaden ble det tatt et kompromissbeslutning - å kalle skulpturen "Resurgent France". Dette alternativet ble godkjent av bystyret, og i 1958 ble statuen reist på broen i nærvær av den danske ambassadøren. Området der skulpturen står gir en fantastisk utsikt over Eiffeltårnet. Jeanne, det vil si Frankrike, ser ut til å peke på henne med et sverd.
