Beskrivelse av attraksjonen
Museet ble åpnet i 1942 i Chifte Minareli -bygningen. En av museets hovedsamlinger er verk ervervet eller donert av innbyggere og funnet som et resultat av arkeologiske utgravninger. Senere, i 1967, ble Erzurum -museet bedt om å flytte til en ny bygning. I 1994 ble museet åpnet i Yakutia madrasah. Hovedutstillingene her er etnografiske verk og funn fra den turkisk-islamske perioden. Snart ble museet omdøpt og delt inn i det arkeologiske museet og museet for tyrkisk-islamske verk.
Som et resultat av utgravningene av gamle bosetninger ble det arkeologiske museet eier av de mest verdifulle verkene og har i dag en rik samling av utstillinger.
I hallen til gamle bosetninger er det arbeider ervervet av museet som et resultat av utgravninger på territoriet til denne regionen. Blant dem er et spesielt sted okkupert av artefakter som ble oppdaget under utgravninger i Karaz (1942-1944), Pulur (1960) og Sosa (1994-1998). Den viser også gjenstander og arbeider som er knyttet til historien til menneskelig sivilisasjon fra det fjerde århundre f. Kr. til Seljuk -tiden. De er representert med figurer, pilspisser, hellige brannkilder, steinprodukter og bakte leirkar.
Den neste hallen kalles salen i Roma, hellensk tid og Transkaukasia. Dette rommet viser verk som ble anskaffet av museet som et resultat av utgravninger i Ikiztepe. De tilhører den bysantinske og romerske tiden, blant dem er det ringer, tiaraer, gullgjenstander, øredobber, gjenstander laget av brent leire, glassflasker for tårer, sarkofager, samt en utstilling av gjenstander og kunstverk som tilhører den andre årtusen f. Kr., som viser kulturnivået i Øst -Anatolia, Western Van, folket ved kysten av Lake Urmie, som ligger i sørøst og Georgia, som ligger i nordøst.
Fra arven til Urartu, viser museet: metallretter, verk av brent leire, dekorative formål, estetiske gjenstander, sel, edtavler, militært utstyr og andre gjenstander.
Mynthallen viser mynter som tilhører tiden i Byzantium og Roma. I salen med naturhistorien er det skriveplater, epitafier av Urartu, ervervet av museet. Nær oppmerksomhet trekkes til verkene til Mamud, som levde for fem hundre tusen år siden.
